Musikkanmeldelser

[Thomas Gramstad]

MUSIKKANMELDELSER

Thomas Gramstad

Ni Heimer nr. 1 2009


WARDRUNA: GAP VAR GINNUNGA (2009)

Wardruna er et norsk band som har som formål å utforske og
uttrykke norrøn spiritualitet gjennom musikk. De tar altså
utgangspunkt i nordisk folkemusikk og tradisjonsmusikk fra andre
deler av verden, såvel som bandmedlemmenes erfaringer med nyere
musikalske uttrykk.

Dette er et album som høres både ut som tradisjonsmusikk og
fusjonsmusikk på en gang -- en sømløs blanding av noe tidløst og
noe helt moderne. Sjangermessig kan det beskrives som en blanding
av folkemusikk, verdensmusikk og ambient, men overskrider alle
disse sjangrene. Her brukes både vanlige og sjeldne instrumenter,
bl.a. rammetrommer, munnharpe, geithorn, lur, hardangerfele og
tagelharpe. Det er tre vokalister, som også inkluderer strupesang,
og naturlyder fra bl.a. trær, stein og flammer fra opptak ute i
naturen. Resultatet er et unikt, levende og kraftfullt uttrykk.

Dette er bare det første albumet i det som skal bli en trilogi,
der temaet for trilogien er en musikalsk fortolning av runene i
futhark.

www.wardruna.com


INDIJIKA: DREAMKEEPER (2008)

Indijika er et australsk band som beskriver seg selv som "ambient
folk trance". De har et unikt uttrykk der instrumenter som
didjeridu, udu, bullroarer, og diverse perkusjon kombineres med
elektronika og trance-rytmer. Det er oppkvikkende gladmusikk med
et originalt lydbilde, og flere låter ligger ute på Myspace.

www.indijika.com
www.myspace.com/indijika


TULKU LAMA LOBSANG: MANTRAS, ELEPHANTS & MORE (2009)

Tulku Lama Lobsang er en tibetansk buddhistmunk som fra sin base i
Østerrike reiser rundt og holder kurs, oppvisninger og konserter,
i bl.a. lu jong (tibetansk yoga og medisin) og chöd
(sverdmønstre/sverddans). Han er også musiker, og dette er hans
andre album med det han kaller "wisdom music". Det dreier seg om
melodiøs verdensmusikk med et ledig, jazzaktig preg -- og
mantrasang. Mantrasangen omfatter også såkalte elefantmantra som
er den tibetanske ekvivalenten til dyp strupesang (kargyraa), og
som vi finner på de to sporene Elephant Music og Elephant's
Rubato/Shamanic Dream. Dette er en form for musikk du neppe har
hørt før, og den fungerer som en gigantisk energimessig
pepp-pille.

www.tulkulamalobsang.org


FROM GENERATION TO GENERATION: TRADITIONAL KYRGYZ FOLK MUSIC

med Kochorbaev Rahat Sardalbevich og Nasirdinov Asylbek
Tolonovich. Som tittelen sier er dette en samling av
tradisjonelle folkeviser og slåtter fra Kirgisistan, men også nye
komposisjoner av de to musikerne. Her er rene munnharpe-stykker,
sanger, og for strengeinstrumenter, og blanding av alt det
foregående. Dette er definitivt ikke det albumet som er lettest
å få tak i i Norge (det hjelper å ha en venninne fra Kirgisistan
som tar med musikk fra hjemlandet), men du kan finne dette
albumet (og andre) her:

www.kyrgyzmusic.com
www.utexas.edu/cola/centers/creees/outreach/lending_library/library_music.php


GANGA GIRI: RAISING IT UP (2006)

Vi er tilbake i Australia. Ganga Giri er en virtuos på didjeridu,
der han behersker både tradisjonelle aboriginske og nyere moderne
teknikker. Dette kombinerer han med intense trommerytmer, dub,
trance-rytmer, elektronika og tidvis vokal (inkludert aboriginsk
vokal), i en potent og kraftfull blanding som fungerer på
dansegulvet, men som også kan lyttes til (med hele kroppen). Han
har gitt ut mange plater, alle med sitt eget særpreg. Raising it
up henter kraft og energi opp av jorda (noen vil nok si
rot-chakra). Dette er musikalsk spennende opptur feelgood-musikk
på sitt beste, med et originalt og kraftfullt lydbilde.

www.gangagiri.com
www.myspace.com/gangagiri


EGIL FYLLING: CRYSTAL WINDS (2009)

Om Ganga Giri er jordenergi, befinner Crystal Winds seg i de
høyere, himmelske sfærer. Dette er "Music for meditation and
wellbeing", og det ene sporet flyter rolig og behagelig over
i det neste. Det begynner med rennende vann (også som naturlyd)
i det første sporet, og blir etterhvert mer "krystallinsk" og
kontemplativt. Lydbildet har et klart sakralt preg, litt "høyt
der oppe". Vi er i grenselandet mellom New Age og jazz, med
tidvise antydninger av verdensmusikk gjennom bl.a. dempede
innslag av samplet strupesang. Dette er ikke en plate for den
som krever kontrapunkt/kontraster og utvikling. Meditative
gjentakelser med små variasjoner understøtter en kontemplativ
sinnsstemning. På tittelsporet finner vi også den sterke og
klare stemmen til Lena Margrethe Paalvig Johnsen (fra Bålfolket),
som gir et jordende element.

www.egilfylling.no


UHURU: SYMBIOSEKONSERT (2009)
Musikken til det norske bandet Uhuru kan beskrives som
lydlandskaper av etnisk ambient jazz, i en tidløs atmosfære av
naturinstrumenter, jazzgitar-komposisjoner, elektronika,
urtidslyder og utforsking av og eksperimentering med
instrumentenes og stemmens muligheter. Dette er et konsertopptak
fra Emanuel Vigeland Museum, februar 2009, som er lagt ut på nett
med en Creative Commons fribrukslisens, så opptaket kan fritt (men
ikke-kommersielt) deles, spres, innlemmes i biblioteksamlinger osv.
(Siden dette er anmelderens eget band, avståsr jeg fra videre ros/skryt.)

www.gramstad.no/uhuru

  ----